Kommentarene under er knyttet til opplisting nevnt under:

Statlige og kommunale handlingsplaner fremmer politisk og ideologisk skolering -lenke. ( Se ev. her.)

En skulle tro at en styrking av støtten til utsatte minoritetsgrupper i seg selv var en positiv ting, ikke verdt å bekjempe. Problemet dukker imidlertid opp i tilfellet grunnlaget for denne støtten skjer på feil grunnlag, ut fra feilaktig informasjon, ideologi og/eller fører leder til forfordeling av øvrig populasjon. Det konkretiseres i kritikk mot enkelte tiltak, som ofte gjennomføres uten en demokratisk styring.

I alt 49 tiltak -merk tallsymbolikken som 7*7, der 7 tallet fra gammelt av er et mystisk tall som står for evig liv og perfekt orden. Dette inkorporeres nå, og tas over av disse retningslinjene, i politisk korrekt ideologi:

Bilde 1. Hvor lenge skal det medisinske eksperimentet vare her i landet?

Tiltak 1. øke bevilgningene til frivillige organisasjoner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) I denne regjerningens periode er støtten til en rekke frivillige organisasjoner, særlig livsynsbaserte, redusert. Men det er ikke en helhetlig økning som tilstreves, kun en økning ut fra en bestemt kjønnsideologi at støtten skal økes. Statens syn skal fremmes, andres motarbeides.

TILTAK 2: Opprette tilskuddsordning for bedre psykisk helse
I en periode der selvmordstakten, særlig blant unge menn har økt drastisk, er det noe alle er for. Men i dette tiltaket er det snakk om en egen tilskuddsordning for skeives psykiskse helse. Andre med psykiske helseproblemer forfordeles i forhold til denne prioriterte gruppen. Støtten skal benyttes til å bearbeide holdninger hos pårørende-organisasjoner. Et klart ideologisk grep, som forutsetter hva årsaken til de psykiske helseproblemene er.

TILTAK 3: Videreføre innføring av inkluderende ordbruk for helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten.
Språket skal omskrives, slik at virkelighetsoppfatningen til en liten minoritet skal styre majoritetens oppfatning av kjønn og seksualitet. Som vanlig mangler normer for hva dette mangfoldet innebærer. At det er ulike oppfatningen innen befolkningen om dette, skjules under teppet. Bruk heller midler til direkte støtte til tannlegebehandling.

TILTAK 4: Kjønns- og seksualitetsmangfold skal ivaretas i arbeidet for likeverdige offentlige tjenester.
At kjønnsdysfori utløser direkte behandling, fører til at samfunnet påføres store kostnader, som må taes fra annen nødvendig somatisk behandling, forutsettes bare som likeverdig offentlig tjeneste. At ingen andre får godkjent behandling, uten fysisk dokumentert grunnlag forties. På hvilke andre områder, settes fysisk behandling inn overfor mentale forestllinger?

TILTAK 5: Ha jevnlig dialog med KS om kommunenes likestillingsarbeid for skeive.
Igjen, på hvilke andre områder settes en spesifikk gruppe opp som målretting for kulturelle tiltak? Gjøres det for fysisk handicappede, mentalt syke, ensomme etc? Uten at alle grupper inkluderes, blir det ikke likestilling.

Bilde 2. Spørsmål å ta med på veien

TILTAK 6: Styrke kommunenes likestillingsarbeid som arbeidsgiver.
Går ut fra at likestilling her sikter til likestilling mellom kjønn. I så henseende er det nødvendig å vite hva en kvinne/mann er. Hvilken definisjon legges til grunn for dette? Hvem føder barn, f.eks.?

TILTAK 7: Vurdere hvilket behov skolene har for økt kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold.
På hvilket grunnlag skal kompetanse vurderes? Er det ut fra faglig biologiske vurderinger av kjønn og formering? Siden en snakker om kjønnsmangfold, er det vel heller ut fra subjektive, sosiale roller. Hvordan henger det sammen med læreplanens krav til fakta-og kunnskapsbasert undervisning?

TILTAK 8: Ha et eksplisitt kjønnsperspektiv i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.
Siden det er igjen snakk om kjønnsmangfold knyttet til utdanning, påpekes manglende sammeheng med læreplanens krav til fakta-og kunnskapsbasert undervisning? At dette skal knyttes til rekrutteringen, synes å prioritere visse grupper på bekosning av andre. Hvordan studenter f.eks. endrer juridisk kjønn for å komme inn på visse utdanninger, har vært kjent en stund.

Bilde 3. Springende spørsmål: Hvilket kjønnsbegrep operere en med?

TILTAK 9: Sørge for god informasjonsformidling på ung.no
Bufdir Hdir skal stå for den monopoliserte statlige informasjonsformidling hva kjønn og seksualitet angår. At læreplanens krav til kritisk tenkemåte, som gjelder for undervisning, synes totalt fraværende i slike statlige direktoraters informasjon, -synes ikke å volde tankebesvær.

TILTAK 10: Opprette en digital "regnbueportal"
Igjen en monopolisering av ensrettet informasjon, som grenser til hjernevask om den fremstilles uimotsagt. En fare for demokrati, ytrings- og religions-frihet.

Bilde 4. Kjønnsroller endrer seg både individuelt og offentlig

TILTAK 11: Styrke kompetansen i politiet - om kjønns- og seksualitetsmangfold
Igjen er det viktig at denne kompetansen hviler på godt faglig og vitenskapelig grunnlag. Det oppfordres til ensretting og ideologi-indoktringering, som en ikke ser på noe annet område. Hvor blir det av meningsmangfold og motsetninger som skal berike hverandre her?

TILTAK 12: Fremme lovforslag om forbud mot konverteringsterapi.
Det er forbudt å bidra til posiivt syn på eget biologisk kjønn, bare lov til å bedrive irreversibel statlig kjønnslemlestelse, iverksatt på subjektiv oppfatning av egen identitet, i forhold til (snevert oppfattede) kjønnsroller.

TILTAK 13: Styrke politiets forebyggende arbeid gjennom opplæring og veiledning -om hatkriminalitet.
Den generelle tendense til å kalle alle meninger, som ikke korresonderer med politisk korrekt syn for hat, ligger til grunn. Særlig om og når fornærmedes oppfating legges til grunn, og bevisbyrden er omvendt av hva som ellers er tilfelle i lovgivningen.

TILTAK 14: Videreutvikle statistikk og analyse av anmeldt hatkriminalitet -inkludert seksuell diskriminering.
Siden seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nevnes spesielt, blir det igjen en forfordeling og forskjellsbehandling i forhold til dem som diskrimineres p.g.a. andre seksuelle holdninger og (mangel på) praksis.

TILTAK 15: Etablere dialog og møteplasser mellom politi og skeive
Flere møteplasser finnes allerede i Pride-parader, via media etc., og å beslaglegge politiets manglende ressurser ytterligere, går ut over borgeres trygghet, med stadig økende kriminalitet i samfunnet.

TILTAK 16: Innføre kjønnskarakteristika som diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven
Denne loven har allerede diverse diskrimineringsgrunnlag knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. En kan ikke gi forbud mot hvert tenkelig forhold. Et generelt forbud mot diskriminering og mobbing, burde være tilstrekkelig.

TILTAK 17: Utrede innføring av en tredje juridisk kjønnskategori
Spørsmålet er på hvilket grunnlag en slik utredning skal skje. Ut fra et subjektivt identitetsperspektiv, kan man få så mange kjønnskategorier man ønsker. F.eks. opeererer FB med 70 kjønnskategor i Sverige.

Bilde 5. Menneskene det gjelder

TILTAK 18: øke kompetanse hos NAVs ansatte
Se kommentar til Tiltak 11.
TILTAK 19: Forbedre statistikk om arbeidsmiljø og arbeidshelse for skeive
Se kommentar til Tiltak 14.
TILTAK 20: Utvikle en FoU-portefølje som skal øke kunnskapsgrunnlaget
Se kommentar til Tiltak 9

TILTAK 21: Innhente kunnskap om eldre skeive
I påvente av at eldrebølgen skal slå inn over landet, finner man det påkrevet å fokusere på eldre skeive. Igjen et fokus hos sentrale myndigheter, som forfordeler ensomme eldre med somatiske og mentale plager, til fordel for myndighetenes siste trend.

TILTAK 22: Videreutvikle indikatorer for å måle utviklingen
Mens den offentlige sektor svulmer til et nivå som yrkesaktive ikke kan holde tritt med, skal byråkrater måle utviklingen for skeive i Norge.

TILTAK 23: Styrke seksualitetsundervisning som omfatter lhbt+
Igjen skal utdanning være solid faglig forankret i forskning. Kritisk analyse og vurdeing av undervisningen som det oppfordres til i læreplanen, er fraværende i myndighetenes ensidige tankegang, formidlet via Fri og Sex&Samfunn.

Bilde 6. Bilde 6. Ungdomstiden kan være tøff, men ting endrer seg

TILTAK 24: Sikre systematisk og langsiktig kunnskapsutvikling i forsvarssektoren -om kjønns- og seksualitets - mangfold
Mens forsvarsbevilgningene har hengt håpløst etter i flere titallsår, og Norge sliter med å fylle opp behov for mannskaper og våpen, så er det departements-overskridende botemiddelet, kunnskapsutvikling -om kjønns- og seksualitets - mangfold. Alt mens stadig flere voldteker og mobbe-episoder finner sted i Forsvaret, ut fra de to (biologiske) kjønn som er der.

TILTAK 25: Gjennomgå praksis for medisinsk behandling av barn med medfødt usikker kroppslig kjønnsutvikling. DSD (disorders of sex development), samlebetegnelse på flere sjeldne tilstander knyttet til uklar kjønnsutvikling, gjelder anslagsvis ca. 0,5 promille av befolkningen. At man vil se nærmere på dagens praksis for utredning og behandling av slike barn, mens man lar grensen for når barn kan klare seg utenfor livmoren være uavklart (ca. 24 uker) -og utvider abortgrensen, er igjen en disfavorisering av de mange, til fordel for noen ganske få -selv om deres situasjon er alvorlig nok. Dette er en diagnose, og det gir ikke grunnlag for å snakke om noe 3.kjønn ut fra denne gruppen.

Bilde 7. Hva er sannhet og hva er en konstruksjon?

TILTAK 26: Gi tilskudd til prosjekt om lhbt+ i tros- og livssynssamfunn
Igjen et eks. på at statlig ideologi skal sponses inn i tros- og livssynssamfunn. Hvilke tros- og livssynssamfunn i Norge, regner i utgangspunktet med en evig, kjønnet sjel, slik som det kreves for at 'noen skal være født i feil kropp'? Siden man ser arbeidet i sammeheng med STLs pågående arbeid med negativ sosial kontroll, ligger et tydelig meningskorrektiv om hva som er negativt i sosial sammenheng. At de velger eget syn ut fra en relativistisk, rolleoppfatning av hva kjønn er, forties.

TILTAK 27: Kompetanseheving i tros- og livssynssamfunn -om lhbt+
En kompetanseheving ville ikke være av veien, men igjen måtte den bygge på faglig, vitenskapelig biologisk viten . Dette fås best hos fagbiologer, som hevder det bare er to kjønn, ikke hos statlig ansatte aktivister, som vil fremme sitt politisk/ideologiske syn hos livssynsamfunn. Kritisk bare at DnK synes å sove i timen, og ukritisk svelger hva Tidsånden bringer over den.

TILTAK 28: Kunnskapsinnhenting om holdninger i tros- og livssynssamfunn til skeive
Siden det bare er ett syn som aksepteres i denne sammenheng, må en regne med at flertallet av livssynssamfunn vil være skeptisk til slik innhenting. Særlig om 'feilaktige' slike holdninger, uriktig kan føre til represalier når det gjelder tilbakeføring av kirkeskatt (DnK), som alle nordmenn betaler, -uansett hvilket livssynssamfunn de tilhører.

Bilde 8. Mindretallet skal definere flertallets språk og rettsoppfatning

TILTAK 29: Gjennomføre regionale og lokale kurs for tros- og livssynsamfunn
Igjen skal Rosa kompetanse, i regi av foreningen FRi, subsidieres over skatteseddelen. Slike kurs er desssverre preget av ensidighet, mangel på vitenskapelighet og faglig biologisk kunnskap.

TILTAK 30: årlige dialogmøter med Sametinget
Mens en har problemer med å implementere Høyesteretts avgjørelser overfor samene, og Norge er beskyldt for kulturimperialisme overfor dem, skal kultur-imperialismen gjennomføres ved at nok en storsamfunn-kjepphest pådyttes en minoritet. Er ikke det eks. på diskrimininering ut fra etnisk opprinnelse?

TILTAK 31: Støtte forskning for å utvikle samisk språk om kjønns- og seksualitetsmangfold
Over skatteseddelen skal dekonstruering av samisk språk finansieres. Samene har i tusenvis av år klart å skille simler og reinsbukker, uten byråkrater som skal påtvinge dem et språk de kanskje verken ønsker eller forstår.

TILTAK 32: Minoritetsrådgivere skal synliggjøre aktuelle hjelpetilbud og -tjenester.
Her var det endelig et nødvendig behov, knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. Men minoritetsrådgivere, som har spisskompetanse om dette, ville nok ha bidratt til å informere uten dette 'Tiltaket'.

Bilde 9. Dekonstruksjon av språk er maktspråk

TILTAK 33: Utvikle en kompetansepakke om lhbt+ til bruk i norskopplæring, introduksjonsprogram og voksenopplæring
Det er grunn til å tro at en slik 'kompetansepakke' heller vil hindre enn bidra til integrering i det norske samfunnet, når verdiene kolliderer mot inngrodde og nedarvede sysnpunkter på kjønn og relgion, særlig i tilknytning til Islam. For etniske nordmenn er det beklagelig at det opprinnelige norske språket, blir dekonstruert til et slikt formål.

TILTAK 34: Gjennomføre holdningsskapende arbeid rettet mot innvandrerbefolkningen.
I forhold til den nye statsbærende kjønnsbaserte ideologien, synes ikke tros-, religions -frihet og mangfold ha noen vesentlig innflytelse. Se likevel Tiltak 32.

TILTAK 35: Utvikle veiledningsmateriell for tolker
Her ser en at statlig personell får noe av samme problematikk som f.eks. Bibeloversettere har, når språket ikke opprinnelig inneholder identiske begreper og termer. Hadde det vært et legitimt ærend, kunne oversettere fra f.eks. Wyclife ha bidratt (-men de vil samtidig kappe over båndene til Bibelen (1.Mos 1,27) om de gjør det. For utfyllende kommentar, knyttet til det ondes eksistens, se her.)

TILTAK 36: Bestille forskning om sammensatt diskriminering av skeive med etnisk minoritetsbakgrunn
Når Norge prioriterte å importere skeive, så får også forskere jobb med å kartlegge deres problemer. Man trenger ikke være forsker for å skjønne at hovedaken til deres problemer blir igjen i hjemlandet, om de får innvandre på diskrimininerings-grunnlaget, selv om traumer kan følge med. At tusenvis av kristne drepes årlig p.g.a. sin tro, går mest under radaren for de samme statlige myndigheter, eller er utenfor interessefeltet(?)

TILTAK 37: Innhente kunnskap om transpersoners erfaringer i arbeidslivet
Ordet kunnskap har tradisjonelt vært benyttet om fakta. Når det gjelder personers erfaringer, har ord som meninger eller parts-forklaringer vært benyttet. Alle har rett til egne meninger og oppfatninger, problemet blir når disse fremsettes som objektive fakta. Skal man få det, bør også andres erfaringer hentes inn.

TILTAK 38: Ferdigstille helhetlig, regionalt behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens
Det har lenge pågått en diskusjon om regionale behandlingstilbud, vs. den sentrale nasjonale behandlingstjenesten. I å kalle det helhetlig, innbefatter det oppfatningen til dem med kjønnsinkongruens. Deres oppfatning har erfarings-messig vist seg å kunne endres i over 80% av de opprinnelige tilfellene. Å sette i gang behandling bare basert på pasientens oppfatning, skjer ikke ellers i helsevesenet.

Bilde 10. Kritikk av skeiv teori

TILTAK 39: Vurdere hvordan det nordiske samarbeidet om behandling av kjønnsinkongruens kan styrkes
Når man sier styrkes, bør man være åpen for at ikke den norske behandling av kjønnsinkongruens, er fullkommen. I Norge har ulike aktører igangsatt behandling av personer som opplever kjønnsinkongruens og som ønsker medisinsk eller kirurgisk behandling av kroppen, med liten utredning i forkant. I f.eks. Sverige er man f.eks. i ferd med å trekke lærdom av dette.

TILTAK 40: Styrke samordningen på tvers av offentlige sektorer for bedre oppfølging av personer med kjønnsinkongruens
Mens det i de fleste sammenhenger oppleves problemer ved manglende samarbeid i offentlige sektorer, så samarbeider man allerede på tvers av 9 departement om dette temaet, og flere skal det tydeligvis bli. Igjen et eks. på hvordan statlige 'kjepphester' prioriteres, mens 'vanlige folks' problemer blir kasteball mellom etater.

TILTAK 41: Utvikle kunnskap om skeives deltakelse i idretten
Nå har det lenge pågått en diskusjon om å slippe til transkvinner i kvinne-idretter, -garderober og -badstuer. Det må kunne hevdes å gå mot vanlige oppfatninger om bluferdig opptreden. Nudisme er fortsatt ikke akseptert som norm (-alt) i det offentlige rom i Norge.

TILTAK 42: Bidra til økt bevissthet om sammenhengen mellom idrett, kjønnsroller og -stereotypier
Når man skal dekonstruere språket for aksept i idrettsverdenen, er det visse fakta en bør kjenne til: I idrett er øvelsene delt i kjønnskategorier, der fysiske forutsetninger ligger til rette for forskjellsbehandling (av og til ellers også, f.eks. sjakk). Saklig forskjellsbehandling er ikke diskriminering!

TILTAK 43: Styrke Utdanningsdirektoratets veileder om støtte til undervisning om kjønn og seksualitet
En snakker om positivt selvbilde i kroppsøvingsfaget, og det er greit så langt det rekker. Men hvorfor skal samtlige andre medelever tvinges til å se kjønn på samme vis? Vil ikke det kunne bli et mulig mobbegrunnlag, om elever presses inn mot andres vilje (se kommentar til Tiltak 41-42).

TILTAK 44: Utarbeide et nordisk veikart for å motvirke den voksende motstanden mot likestilling og skeives rettigheter
At det kan være ulike meninger i demokratier, sees vanligvis som en styrke ved styreformen (meningsmangfold). Men det synes ikke å gjelde om man er uenig i statlig kjønns- ideologi. En skal være på vakt så en ikke beveger seg mot en korporativ statsform, der bare én mening er gyldig i sentrale spørsmål.

TILTAK 45: Prioritere tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle
Yogyakarta-prinsippene ble vedtatt i Norge uten forutgående utredning og offentlig debatt. I prinsippet er det mye bra i at individuelle retter skal håndheves, men når menns og kvinners reproduktive funksjon bytter plass i par, alt finansiert av skattebetalernes penger, er det kanskje ikke så rart om en opplever voksende motstand, også i Europa -se Bilde 11.

Bilde 11. Ville det ikke vært enklere på tradisjonelt vis?

TILTAK 46: Være en pådriver for at skeives likestilling og menneskerettigheter ivaretas -i multilaterale organisasjoner
Det defineres stadig nye retter, som grupperes/vedtas inn i menneskerettighetene. Uten en overskyggende instans, som avgjør hva som er godt, ville det ikke vært mulig å kalle noe for rett eller galt. Hvilke retigheter har man, om alt bare er atomer i lovbestemte bevegelse? Ved stadig å tilføre nye krav og kalle dem menneskeretter, kan man gjøre de opprinnelige menneskerettene og menneske-verdet en bjørnetjeneste. Primære og sekundære retter kan komme i konflikt , f.eks. rett til liv mot 'velferdsrettigheter'.

TILTAK 47: Vektlegge dialog med skeive representanter og gi finansiell støtte til deres organisasjoner
Dette har allerede fått gjennomslag i lovverket og statlig subisidiering til Fri Sex&Samfunn, Blikk etc. Spørsmålet er hvorvidt disse fyller statlige kriterier for støtte, i form av krav til faglig forsvarlighet (se kommentar til Tiltak 7,11,23,29..), mangfold (Tiltak 7,11,24, 34 ..) og VVP.

TILTAK 48: Prioritere og videreføre innsats for skeives rettigheter i Europa gjennom EøS-midlene
Norge betaler årlig milliarder i bidrag til Europa gjennom EøS-midler. At Norge skal bestemme hva mottagerlandenes behov er, må virke kulturimperialistisk på mottagerlandene.

TILTAK 49: Bidra til at skeives behov for beskyttelse og grunnleggende tjenester ivaretas i humanitær respons
Det er tidenes sultkatastrofe i verden. Bare i Somalia lider over 10 mill. mennesker av sult. I en slik situasjon kommer Norge og vil sørge for å bidra til at skeives særlige behov for beskyttelse og helsetjenester ivaretas. At dette kan ha bieffekter, synes man ikke opptatt av: Hvem vil ikke la seg omfatte av 'skeiv' betegnelsen, om alternativet er å sulte ihjel (jfr. 'riskristne').

Bilde 12. Forutsetter demokrati uniform nyhetsformdiling?

For de fleste tiltakene gjelder (Konklusjon): Om andre mennesker forfordeles til fordel for skeive, så bidrar tiltakene til å tildekke mer alvorlige og graverende problemer i Norge og verden, eller så bommer de på målet. At Loven er lik for alle, hører visst dessuten fortiden til.